Lav-terskel tiltak for engstelige ungdom
Et tema som har fått økt oppmerksomhet de siste årene er barn og unges psykiske helse, og hvordan skolen kan brukes som arena for å hjelpe de som sliter. En studie som har belyst dette temaet er prosjektet Lav-terskel tiltak for engstelige ungdom (LIST).
Prosjektleder har vært Bente Mowatt Storm Haugland som er seniorforsker ved RKBU vest, Uni Research Helse. Prosjektet har vært gjennomført i samarbeid med blant andre med Asle Hoffart ved Modum Bad, og Åshild Tellefsen Håland ved Sørlandet sykehus. Haugland har følgende å si om den økte vektleggingen av nettopp dette temaet: – Det er vanskelig å si noe om behovet i seg selv har økt, men det er i hvert fall sant at vi de siste årene i større grad har fått øynene opp for hvor stor andel av barn og unge som faktisk har angstplager på et nivå som gjør at det går utover livskvalitet og funksjonsevne. Samtidig ser vi at andelen som får hjelp er liten. Barn og unge går gjerne med disse problemene på egen hånd i lang tid, og vi vet jo at det får negative konsekvenser for dem. De går glipp av så mye både skolemessig og ellers i forhold til jevnaldrende.
Skolen, en naturlig arena
Skolen er en naturlig arena å se til når man skal treffe ungdom som har angstplager, og det er flere grunner til det. – Det er jo stedet der alle barn og unge faktisk er. Samtidig vet vi at det finnes mange barrierer for unge som har behov for å søke hjelp. Ved å gjøre hjelpen tilgjengelig på skolen og i skoletiden, håper vi å omgå noen av disse barrierene. LIST-prosjektet har dreid seg om å vurdere to varianter av gruppebaserte kognitiv atferdsterapeutiske mestringskurs for engstelige elever i ungdomsskolen; et på fem møter over ti uker med større vekt på selvhjelp, og et mer omfattende opplegg på ti møter over ti uker. I tillegg har man kunnet måle effekten opp mot ungdommer som har stått på venteliste i ti uker.
Virkelighetsnær rekruttering
Rekrutteringen til mestringskursene har vært omfattende og inkludert mange tiltak, og det er en god grunn til dette. – Vi ønsket at studien skulle være så virkelighetsnær som mulig, og i realiteten kommer de unge inn til hjelpeapparatet via mange forskjellige kanaler. Vi har derfor rekruttert via oppstartsamtalen som helsesøster gjennomfører med hver enkelt elev når de begynner på ungdomsskolen. Vi har også hatt helsesøstre ute i felten som har holdt presentasjoner om prosjektet for foreldre, elever og lærere, for at de som har vært interessert kunne ta kontakt. Vi har informert primærhelsetjenesten, og helsesøstrene har involvert lærerne i diskusjoner om hvem som kunne vært aktuelle kandidater. Dessuten har vi latt alle ungdommene på de aktuelle ungdomsskolene svare på et spørreskjema der de som hadde mer enn et visst utslag på angstplager fikk en SMS med informasjon om mestringskursene.
Helsesøstrene en viktig ressurs
Prosjektet har samlet skolehelsetjeneste og primærhelsetjeneste, og ved enkelte skoler har også spesialhelsetjenesten vært involvert. Helsesøstrene har vært en vesentlig drivkraft gjennom hele studien. – De har stått på og vært veldig positive, til tross for at de har måttet sette av mye tid og ressurser til dette, sier Haugland. – Det sier noe om at det er et behov der ute for redskaper til både systematisk kartlegging og hjelpetiltak for ungdommer. Det er klart at det tar tid med opplæring og gjennomføring av denne type systematiske forebyggingstiltak dersom det skal gjøres på en ordentlig måte. Nettopp det er en av spørsmålene vi vil ha svar på: Er det verdt å intensivere innsatsen vi allerede gjør i skolehelsetjenesten? Og gir det ønsket effekt?
Optimistiske
Etter å ha loset 32 gruppeledere og til sammen 313 ungdommer gjennom de alternative programmene i perioden oktober 2014 til november 2016, med oppfølging og kartlegging av ungdommene også etter ett år, sitter forskerteamet igjen med store mengder data som nå er under bearbeidelse. – Nå skrives det artikler for publisering av resultatene. Noe av det vi håper på å få svar på er jo hvorvidt denne type kognitiv atferdsterapeutiske tiltak er noe som burde være en naturlig del i myndighetenes selvuttalte satsning på unges psykiske helse og skolehelsetjenesten. På dette tidspunktet er det litt for tidlig å si noe konkret om resultatene, men vi kan si at vi så langt er optimistiske, smiler Haugland.