Lofoten RPH – et vellykket samarbeid
Gjengen på Lofoten RPH, med Marte Klevstad (nr.2 f.v.) og Kristoffer Johansen (t.h.) Foto: Rut Krogtoft Klevstad
Stadig flere kommuner oppretter RPH-team, men hva gjør man når kommunen har store avstander og kun rundt tusen innbyggere? Da er det bra med gode naboer.
Vestvågøy kommune, en kommune med drøyt 11.000 innbyggere, har helt fra de startet å planlegge eget RPH-team, hatt sine små nabokommuner, som hver har innbyggertall på en tidel av Vestvågøy, med i tankene, så vel som i samtalene. Til sammen utgjør dermed Vestvågøy, Flakstad og Moskenes kommuner i dag Vest-Lofoten RPH, men fra høsten av innlemmer de også Vågan kommune i samarbeidet, og blir til Lofoten RPH.
Tar ansvar
– Som en mellomstor kommune med flere små naboer, føler vi et ansvar for å bidra til at også hele regionen skal kunne tilby alle helsetjenester til sine innbyggere, sier Kristoffer Johansen som er en del av RPH-teamet, i tillegg til å være avdelingsleder ved Psykisk helse og rus i Vestvågøy. Sammen med kollega og fagutviklingssykepleier for Psykisk helse og rus, Marte H. Klevstad, er de nå lokomotivet i det interkommunale samarbeidet. Fra før samarbeidet de med nabokommunene om tjenester som NAV, barnevern, kommunepsykolog og andre ting, så veien til å også legge Rask psykisk helsehjelp på bordet, var ikke lang.
Robust og effektivt
I planleggingsfasen, før de startet med søknader og utdanning i 2019, kontaktet de Trond Asmussen i NAPHA, for å høre litt om hva de kunne forvente seg om antall årlige saker fra de mindre nabokommunene. – Han sa at hvis vi traff på målgruppen, kunne vi, ut fra statistikk og erfaring, forvente rundt tyve årlige saker fra hver av de minste kommunene. Det sier seg selv at det blir vanskelig å rigge et team rundt det alene, påpeker Klevstad. Nå har det riktignok vist seg at de traff riktig så godt på målgruppen, så de fem ansatte i teamet, med til sammen nesten to og et halvt årsverk, har hatt nok å gjøre. – Drømmen hadde vel vært å ha heltidsressurser satt av til dette, men vi må passe på at vi ikke blir for sårbare. Denne løsningen har fungert godt for oss, påpeker Johansen. Fra høsten av, når Vågan blir med inn i samarbeidet, øker de med ytterligere nesten to årsverk.
Teknologien er viktig
Selv med et slikt samarbeid, er avstandene store i Lofoten. Det er noe de er vant til å forholde seg til. – Det er klart at det kan bli langt for klienter å kjøre en og en halv time hver vei for å komme til en samtale, men vi har vært gode på å bruke både digitale løsninger og hybride løsninger både i møte med klienter og innad i teamet, forklarer Klevstad. – Blant annet har vi hatt både inntakssamtaler og introkurs digitalt. Og vi har dessuten snakket med større kommuner om å samarbeide når det gjelder enkelttjenester, som digitale søvnkurs. Teknologien er veldig viktig for oss småkommuner, slår Johansen fast.
Viktig å gå opp grenseganger
Samarbeidet rundt Lofoten RPH må kunne sies å være en suksess, og NAPHA følger nøye med på hva som gjøres her oppe i nord for å samle kunnskap og erfaringer om å jobbe sammen på denne måten. De mener imidlertid selv at det er viktig å ha et realistisk bilde når det også gjelder utfordringer. – Ja, det er det viktig å være klar over hvilke hindre man kan møte på underveis. For eksempel hender det vi får tilfeller som viser seg å ikke passe inn under RPH-konseptet, og da kan det bli utfordrende om vi må henvise dem videre i kommunehelsetjenesten hvis vedkommende kommune viser seg å ikke ha det tilbudet som trengs. Sånn sett er det viktig å gå opp grensegangene, slår Klevstad fast.
Sterkt fagmiljø i små kommuner
Ingen av dem er likevel i tvil om at denne måten å drive RPH på er riktig for dem. – Å samle ressursene og kompetansen på denne måten gjør at vi kan få et sterkt fagmiljø også her, selv om vi har små kommuner med få innbyggere. Det har også gjort at vi har kunnet fortsette å jobbe etter de modellene vi vet fungerer. Vi har ikke trengt å finne opp en ny «Vestvågøy-modell» og kompromisse på størrelse eller konsept, sier en fornøyd Johansen.