Mestrende barn

Det har vært forsket mye på barn med angst, og det har vært forsket mye på barn med depresjon. Barn som er både engstelige og triste, og som ikke har en diagnose å vise til, vet vi derimot mindre om. Det prøver prosjektet Mestrende barn å gjøre noe med.

Kristin Martinsen, psykolog ved RBUP øst og sør, startet utviklingen av tiltaket Mestrende barn i 2008 sammen med amerikanerne Philip C. Kendall og Kevin Stark. Studien har vært et samarbeidsprosjekt mellom RBUP øst og sør, RKBU Midt og RKBU Nord med fagpersoner fra alle sentrene involvert. – Vi retter oss mot barn i 8–12 års alderen som selv rapporterer at de er tristere og mer engstelige enn andre. Vi vet at hvis barn først får en depressiv episode, er risikoen stor for at de får flere senere, så vi prøver å komme inn før dette skjer for å jobbe forebyggende.

Selvrapportering

Ut fra tanken om tidlig innsats, har teamet dermed utviklet et gruppeopplegg som de har vært rundt på barneskoler og prøvd ut i en randomisert, kontrollert studie. – Vi har vært på 36 skoler spredt over hele landet, der halvparten av skolene fikk dette tiltaket, og den andre halvparten fungerte som kontrollgruppen, og fikk den oppfølgingen de vanligvis ville ha fått. Vi ba barna om selv å melde seg dersom de følte at de var mer triste og engstelige enn andre barn, noe 23% av dem gjorde. Etter en screening der de besvarte spørsmål om engstelighet og tristhet, ble om lag halvparten av disse igjen invitert med i studien ut fra at de ble ansett for å være i risiko for å kunne utvikle enda mer plagsomme og hemmende symptomer.

Intensiv erfaringslæring

Med til sammen 57 grupper har nesten 300 barn gjennomført tiltaket. – Vi har kjørt et intensivt opplegg der barnegruppen har kommet sammen to ganger i uken over ti uker. Foreldrene har møttes syv ganger, der barna har vært med annenhver gang. I gruppene har vi jobbet med erfaringsbasert læring. Vi har snakket om følelser, og hvordan gjenkjenne dem i kroppen. Kanskje kvalmen og hodepinen egentlig er noe annet? Vi snakker også om hvordan tanker påvirker følelser. Kanskje fikk man ikke den dårlige karakteren fordi man ikke er bra nok, men fordi man hadde en dårlig dag, eller det var et vanskelig fag? Sånn sett snakker vi ikke så mye om å tenke positivt, men heller å tenke realistisk. Vi går inn i konkrete vanskelige situasjoner og ser om den kanskje kan forstås på flere, og ofte mer realistiske måter. Barna bygger et positivt selvskjema ved å utforske flere sider ved seg selv. Gruppene jobber først og fremst praktisk, og det er mye lek involvert. – Hvis vi går inn i en tanke og en situasjon som er vanskelig og trist, og så går ut og spiller ball etterpå, hva skjer da med følelsene og tankene?

Mål

Martinsen forteller at de også setter mål sammen med barna, og de målene må være konkrete og målbare. – Det kan være sånne ting som å tørre å rekke opp hånden i timen, få flere venner ved å ta kontakt med noen på skolen, delta i fysiske aktiviteter eller sove i egen seng. Når vi konkretiserer ned til antall ganger og setter en tidsavgrensning, er det lett å vurdere om barna faktisk har oppnådd målet sitt.

Lovende resultater

Martinsen har publisert flere artikler i forbindelse med prosjektet, og hun har også nylig avsluttet sin doktorgrad på temaet «Prevention of anxiety and depression in school children – the development and testing of the new transdiagnostic EMOTION intervention». – Foreløpig ser vi at barna som har deltatt i programmet oppgir en nedgang i selvrapporterte symptomer på angst og depresjon. Vi vil imidlertid også se på resultatene på lengre sikt, og holder derfor nå på å analysere tallmaterialet etter oppfølgingsstudien vi har gjort ett år etter avsluttet program. For tiden søker vi forskningsmidler for å videreføre studien, der vi vil prøve ut en kortere variant av tiltaket, men hvor vi også legger til feedbacksystemer og ny teknologi. Det er fortsatt mye kunnskap å hente inn om hvordan vi kan forebygge angst og depresjon hos skolebarn, men det er viktig at vi gjør grundig evaluering av tiltak som implementeres, avslutter Martinsen engasjert.

Hvis du vil lese mer om prosjektet kan du gå inn her.