Metakognitiv rusbehandling

Marcantonio M. Spada er ekspert på avhengighet, og på Inspirasjonskonferansen snakket han om rusbehandling utfra en metakognitiv tilnærming.

Marcantonio M. Spada er professor i avhengighet og mental helse ved The School of Applied Sciences at London South Bank University, og seksjonsleder for psykologi, og nestleder for forskning på avhengighet ved samme universitet. I sin forskning fokuserer han spesielt på hvilke metakognitive faktorer som er med på å opprettholde avhengigheten, med tanke på å utvikle nye behandlingsmetoder på feltet.

Tankefellen

– Suget (oversatt av «craving», red.anm.) som den rushavhengige opplever er kraftfull, understreker Spada. – Mange tenker at de må ta kontroll over dette suget ved å ikke tenke på alkohol, men innser ikke at de med det egentlig går rett i en felle. Jo mer du tenker på at du ikke skal tenke på alkohol, jo mer oppmerksomhet får alkoholbehovet. Suget blir sterkere.

Fristende tanker

Den fellen Spada snakker om er det han kaller «desire thinking», som vi velger å oversette med «fristende tanker». – Hvis du sliter med alkoholavhengighet, og du prøver å bekjempe suget, men ser for deg at du sitter på puben og tar en øl, blir det veldig vanskelig å kjempe imot. Både suget og de fristende tankene er hver for seg kraftig drivere for at den avhengige skal gi etter, og når man kombinerer dem blir det bortimot umulig å stå imot. Han mener at det er de samme mekanismene som slår inn for all avhengighet, enten man snakker om alkohol, sjokolade, porno eller sosiale medier.

Grubling

Videre forklarer Spada at den alkoholavhengige kommer inn i et repeterende negativt tankemønster for «fristende tanker», bekymring og grubling bidrar til å opprettholde misbruket. Han argumenterer derfor for å jobbe med avhengighet på et metakognitivt nivå, og da spesielt med fokus på å «forstyrre» de fristende tankene. Han viser til at pasienter som i stor grad er opptatt av at de må kontrollere tankene sine for å holde seg unna alkoholen, vil være i stor fare for tilbakefall, også etter behandling. Det er også sånn at omfanget av grubling hos en alkoholavhengig er en viktigere prediktor for resultatet av behandlingen enn både depresjon og nivået av tidligere misbruk.