Metakognitiv terapi ved grubling og bekymring

Foto: Nora Skjerdingstad

I januar har NFKT satt opp kurset MCT ved grubling og bekymring. En innføring i metakognitiv terapi. Kurset ble fort fulltegnet, og det forstår vi godt.

Vi kan alle falle hen til for mye tanker, grubling og bekymring fra tid til annen, men for noen tar det overhånd. – Det trenger ikke være noe problem å tenke og bekymre seg i perioder, og det er det jo heller ikke for de fleste. Problemet oppstår når man ikke klarer å få pause fra grublingen og bekymringen, understreker Sverre Urnes Johnson. Han er førsteamanuensis i klinisk psykologi (UiO), psykologspesialist og seniorforsker ved Modum Bad og leder av forskningsgruppen COPE.  Han er også leder i Norsk Forening for Metakognitiv Terapi og har bred erfaring og kunnskap om behandling av ulike psykiske lidelser. Et av temaene han ofte fordyper seg i, er nettopp grubling og bekymring, og dette vil da også stå i fokus når han holde innføringskurs i metakognitiv terapi.

Ingen pauser

Ofte kan grubling og bekymring oppstå ut fra et ønske om å oppnå noe. For eksempel «hvis jeg tenker gjennom det som skal skje, så er jeg forberedt.» Men for noen kan disse tankeprosessene ta overhånd og gå utover søvn, arbeid og hverdagsliv. Mange prøver å ta kontroll over tankene, ved for eksempel å gå inn i annen atferd, som å jobbe ekstremt mye eller bruke mat eller alkohol til å få fokuset over på noe annet. I realiteten bidrar dette til at tankene heller får enda mer fokus.

Grobunn for angst og depresjon

Mange av pasientene Johnson jobber med har slitt med disse problemene i godt over et tiår, og det overrasker neppe noen at det å gå med et slikt tankekjør i årevis må være utmattende. – Ofte ser vi denne typen grubling og bekymring i samband med psykiske lidelser. Tankene kan gå i to ulike retninger. – Noen bekymrer seg for ting som kan skje, de tenker fremover. Det kan lett gi grobunn for ulike typer av angst. For andre går tankene bakover i tid. Ting som har skjedd, ting man gjerne skulle ha gjort annerledes, tap og andre ting. Repeterende tenkning om ting fra fortiden, altså grubling, kan gi utslag for depresjon.

Man har et valg

Når pasienter kommer til Johnson, opplever de at de sitter fast i tankekjøret, at det er noe de ikke lenger har kontroll over. Det første han lærer dem er at de har et valg. – Det er ganske grunnleggende, og noe man gjerne ikke tenker over når man først har kjørt seg fast i grubling og bekymring. Det er vel da også noe de fleste av oss kjenner seg igjen i. Disse tankene som sniker seg ubedt inn i hjernen når man egentlig kunne tenke seg å sove eller slappe av. – Det er nok riktig, vi har ikke alltid kontroll over hvilke tanker som dukker opp, men vi kan velge hva vi gjør med dem. Hvor mye oppmerksomhet vi gir dem.

Godt dokumentert effekt

Her kommer metakognitiv terapi, utviklet av professor Adrian Wells, inn i bildet. – Vi har mye forskning som dokumenterer at metakognitiv terapi har god, og kanskje den beste, effekten på ulike psykiske lidelser, forklarer Johnson. Han er selv en del av et svært aktivt forskningsmiljø på dette feltet, sammen med blant annet Hans Nordahl og kolleger i Trondheim. At det er stor interesse for temaet, er det heller ingen tvil om. Johnson har holdt mange innføringskurs i metakognitiv terapi, og er også aktiv i den norske 2-årige videreutdanningen. Kurset han holder i januar har tretti plasser som ble svært fort fylt opp. Kunne du tenke deg å delta på et lignende kurs, følg med på vår kurskalender for muligheter fremover.