Nasjonal behandling av posttraumatisk stressforstyrrelse

Traumebehandling har vært preget av et mangfold av metoder, og ikke alle har kunnet vise til dokumentert effekt. Nå er implementeringen av to evidensbaserte metoder i gang i psykisk helsevern.

– I motsetning til andre angstlidelser som dreier seg om frykt for noe som kan skje i fremtiden, er frykten hos en person med posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) rettet mot en hendelse som allerede har skjedd, forklarer Håkon Stenmark, psykologspesialist med over 20 års erfaring fra traumebehandling. Han jobber til daglig ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region midt. – PTSD er en lidelse folk kan få etter å ha opplevd særlig sterke og belastende hendelser. Hvorvidt hendelsen utløser en psykisk lidelse kommer an på flere aspekter som tidligere traumer, ens egen barndom, sosial støtte og familieforhold for å nevne noe. Forskjellige aspekter ved hendelsene virker også inn, for eksempel om belastningen har blitt påført personen med vilje. En sentral faktor er hva personen tenker om hendelsen og ettervirkningene av den, og dette er en grunn til at kognitiv terapi har vist seg som en god innfallsvinkel.

Nasjonal implementering

Nå er Stenmark deltaker i prosjektet «Implementering av kunnskapsbasert behandling av PTSD hos voksne i klinikk». Prosjektet er i regi av Helsedirektoratet og Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og med Norsk Forening for Kognitiv Terapi involvert i utdanningsprogrammet. – Prosjektet startet som en pilot for implementering i distriktspsykiatrisk senter på Østlandet, av henholdsvis Anke Ehlers og David M. Clarks modell for kognitiv terapi av PTSD og EMDR (Eye movement desensitization and reprocessing). – Piloten var så vellykket at det nå er vedtatt at modellen skal implementeres på nasjonalt nivå.

En bred modell

Ehler, Clark og deres medarbeidere har utformet bred modell som har godt med rom til å tilpasses for den enkeltes behov. Modellen er tredelt; den har en eksponeringsrettet del, en del med utforskning av personens tenkning om hendelsen og dens ettervirkninger, og en del der man tar for seg mestringsstrategier. – I eksponeringsdelen sender vi jo ikke akkurat folk ut i krigen igjen, men vi snakker eller skriver om hendelsen, besøker stedet der det skjedde om det er mulig, og så videre. Behandlingen er samtalebasert og er et tett samarbeid mellom pasient og behandler. Mellom samtalene kan pasientene få hjemmeoppgaver, som gjerne går på å teste ut antakelser de gjør seg selv. For eksempel kan en som tenker at andre ikke ønsker kontakt fordi han eller hun er et dårlig menneske, få i oppgave å invitere folk hjem på middag, for å se om antakelsen stemmer.

Konferanse i Oxford

Som en del av forberedelsene til den nasjonale implementeringen var 12 veiledere i kognitiv terapi på en to-dagers konferanse i Oxford i oktober med Anke Ehlers og kolleger for å lære om modellen og forberede seg på å videreføre kunnskapen ut mot DPS’ene. – Det var to fine dager, og vi ble godt ivaretatt av våre verter. I tillegg til opplæringen delte de generøst av skjemaer og registeringsverktøy vi har nytte av i behandlingen. Videre skal vi fortsette å ha kontakt med dem for å bli gode på veiledning i deres modell for behandling.

Nå ivrer både Stenmark og resten av teamet etter å starte implementeringen på utvalgte DPSer, og vi ser fram til å høre mer om dette prosjektet.