27.01.2019

NordLOTS studien – fortsatt viktig

Kitty Dahl var sentral i NordLOTS studien. Foto: Aina Skoland

Gjennom fire-dagers modellen står Norge i rampelyset når det gjelder behandling av tvangslidelse. Dette er imidlertid ikke første gang norske forskere har gått i bresjen for å skaffe kunnskap om denne livsinvaderende lidelsen.

– Tvangslidelse er en av de sykdommene som har potensiale for å bli mest invalidiserende for et barn om den ikke blir behandlet, sier Kitty Dahl som er psykolog og seniorforsker ved R-BUP. Hun var en av de sentrale personene i NordLOTS studien (The Nordic Long-term OCD Treatment Study) som tok for seg behandling av tvangslidelse hos barn og unge.

Mer kunnskap

– Utgangspunktet vårt var at selv om eksponeringsterapi og kognitive modeller var anerkjent i fagmiljøet som den beste måten å behandle tvangslidelser på, så vi at altfor få barn og unge fikk den hjelpen de trengte. Det var for lite kunnskap og for få kvalifiserte behandlere der ute.

Trappeløp

NordLOTS studien startet opp i 2008, og i de syv neste årene fulgte Dahl og andre forskere i Norge, Sverige og Danmark til sammen 269 barn og unge i alderen 7 – 20 som slet med tvangslidelse. – Vi la opp til et trappeløp, og fulgte opp hver av deltakerne i tre år. Det første steget gikk ut på å gi dem eksponeringsterapi med responsprevensjon, som i henhold til anbefalinger fra internasjonalt fagmiljø, forklarer Dahl. – Neste steg gikk ut på at de de som ikke fikk full behandlingseffekt i første steg, ble randomisert delt inn i to grupper, der den ene gruppen fortsatte med samme type behandling, og den andre gruppen fikk medikamenter. Steg tre var tenkt å være kraftigere medikamenter, men i realiteten falt det steget litt bort da det rett og slett ikke var så mange som kom dit.

Gode resultater

Studien er altså ferdig og konkludert, og for tiden jobbes det med flere artikler, men den har allerede fått stor internasjonal oppmerksomhet. Dahl selv er fornøyd med resultatene. – Mange, faktisk så mange som 73 prosent, ble bra allerede gjennom første trinn. De gode behandlingsresultatene ga oss imidlertid er forskningsmessig problem da det ble få deltakere på trinn to. Det lave antallet gjorde det vanskelig å finne forskjeller mellom de to behandlingene. Omtrent halvparten av pasientene i begge gruppene fikk likevel en betydelig bedring, men det var ikke tilstrekkelig stor forskjell mellom de som fikk eksponeringsterapi og de som fikk medikamenter til at vi kunne konkludere tydelig i den ene eller andre retningen. Våre funn tilsier dermed at det ikke er noen grunn til å foretrekke medikamentell behandling over kognitiv atferdsterapi for denne gruppen.

Viktig kunnskapsgrunnlag

Nå har det gått litt tid siden studien ble ferdigstilt, men hvis man googler NordLOTS er det lett å se at studien har vært sitert, nevnt og referert til mangfoldige ganger over hele verden. – NordLOTS har hatt mye å si for fagfeltet og hvordan vi ser på behandlingen av barn og unge med denne lidelsen, forklarer Dahl. – Blant annet har den vært med å bidra til at helsemyndighetene i dag har nasjonale retningslinjer som sier at kognitiv atferdsterapi er den foretrukne behandlingen for denne pasientgruppen.

Tilbake til topp