31.10.2017

Rask psykisk helsehjelp = 5 år!

Anette Mjelde

Det er fem år siden Rask psykisk helsehjelp ble etablert som pilotforsøk. Siden den gang har mange fått rask hjelp for sine psykiske plager. Og flere skal det bli.

Angstlidelser og depresjons er utbredt i befolkningen, og har store konsekvenser for den enkelte, familien og samfunnet. Åtte prosent av alle nordmenn er til enhver tid rammet av depresjon. Samtidig går, foruten fastlegens tilbud, kun 10 % av årsverkene i psykisk helsearbeid til personer med milde og moderate psykiske vansker. – Med Rask psykisk helsehjelp kan folk få tidlig hjelp, og vi kan hindre at problemer og sykdom oppstår og utvikles, forteller Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anette Mjelde.

Den spede start

Etter at evalueringen av opptrappingsplan for psykisk helse synliggjorde at kommunene manglet tilbud til mennesker med milde og moderate psykisk problemer, tok Helsedirektoratet initiativ til å etablere Rask psykisk helsehjelp som et pilotforsøk i 2012. Utgangspunktet var en kunnskapsbasert og internasjonalt utprøvd metode. Øremerket finansiering og strategisk bruk av tilskuddsmidler, tilrettela for gjennomføring av 12 pilotprosjekter.

Nøye dokumentert

Pilotforsøket ble evaluert av Folkehelseinstituttet, og rapporten ble publisert i 2016. Evalueringen er en av de mest omfattende som er gjort av en kommunal psykisk helsetjeneste for voksne. – Evalueringen viser at Rask psykisk helsehjelp-modellen ser ut til å fungere etter målsetningen. Det er et lavterskeltilbud som øker tilgang til behandling gjennom tilgjengelighet for brukerne og lav ventetid. Tilbudet skal gi økt livskvalitet, økt arbeidsdeltakelse og høy grad av brukertilfredshet. Klientene rapporterte både om reduserte psykiske plager og søvnproblemer, og om styrket funksjon.

Veien videre

Basert på de gode resultatene har prosjektet økt jevnt og trutt i omfang. – Per nå har det blitt gitt tilskudd til etablering av 45 Rask psykisk helsehjelp-team. Enkelte av teamene er interkommunale, slik at tjenesten er tilgjengelig i 50 kommuner/bydeler. Tilskuddsordningen er videreført i statsbudsjettet for 2018, og Helsedirektoratet anbefaler at flere kommuner tar i bruk Rask psykisk helsehjelp, forteller Mjelde, men hun stopper ikke der.

– RPH bør utvides og videreutvikles for nye grupper. Eldre har i liten grad tilgang på kommunens psykiske helsetjenester, og der bør det legges inn en innsats. Vi ønsker også å få til tettere samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, og ønsker å prøve ut jobbspesialist integrert i RPH. Dette har vært prøvd i England, med gode resultater. Også rusmiddelproblemer er noe Helsedirektoratet vil legge mer vekt på i videreutviklingen av Rask psykisk helsehjelp. I den omfattende videreutdanningen i kognitiv terapi, som alle som jobber i RPH gjennomfører, er behandling av lettere rusmiddelproblemer nå tatt inn som tema. Vi vet at det er en sterk sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, og problemer med depresjon opptrer ofte samtidig med alkoholproblemer. Rusproblemene blir ikke nødvendigvis løst ved at innsatsen retter seg mot depresjonsproblemene. Vi ønsker derfor å tilføre kompetanse slik at RPH kan gi tilpasset behandling også for begynnende rusmiddelproblemer.

Så hva er da målet for framtiden? – Rask psykisk helsehjelp er et veldokumentert behandlingstilbud i Norge. Det er et nasjonalt mål at helsetjenestene skal være kunnskapsbasert. Helsedirektoratet anbefaler derfor at kommunene organiserer et slikt tilbud, avslutter Mjelde.

Tilbake til topp