Rask psykisk helsehjelp i en annerledes tid
Det er uvanlige tider vi lever i, og det påvirker psyken til mange. Noen har tøffe tider, mens andre har det bedre mentalt enn på lenge. Hvordan er det å jobbe med Rask psykisk helsehjelp i koronatider?
For å få svar på det, tok vi en telefon til Mari Skjøren Velgaard som er psykolog og avdelingsleder for Rask psykisk helsehjelp i Fredrikstad. Der har de full drift, om enn i litt andre former enn til vanlig.
En annerledes hverdag
– Alle behandlerne jobber hjemmefra med telefon- eller videosamtaler, forteller Velgaard. – For noen brukere høres det litt skummelt ut å skulle ha videosamtale, men de fleste glemmer det i løpet av fem minutter ut i samtalen, og blir positivt overrasket. I noen tilfeller går vi også en tur med brukerne for å møte dem ansikt til ansikt om vi føler at det er viktige vurderinger som bør gjøres. Det vi har måttet avlyse er hverdagsmestringsgruppene våre, og kurs vi pleier å ha med temaer som søvn, angst, depresjon, hva kognitiv terapi er og så videre. For de brukerne som har vært aktuelle kandidater der, har vi oppfølging 1-til-1 istedenfor.
Færre henvendelser
Velgaard forteller at RPH-teamet er minst like tilgjengelige som tidligere, med blant annet utvidet telefontid, og en mailadresse der folk kan sende en henvendelse for at behandlerne så ringer dem opp igjen. – Til å begynne med da koronakrisen slo til for fullt, satte vi opp ekstra vakter på telefonen fordi vi hadde en tanke om at det kunne bli mange flere henvendelser enn vanlig. Realiteten er at vi har fått færre henvendelser enn vi pleier å få. Det kan være flere grunner til at det er sånn, mener Velgaard. – En ting er at man kan ha nok med å få hverdagen til å gå opp her og nå, eller at man er litt avventende. En annen ting er at enkelte rett og slett kan ha mindre behov for hjelp fordi hverdagen er litt annerledes nå.
Ulike reaksjoner
For Velgaard er opptatt av at denne situasjonen har fått veldig ulike utslag for forskjellige mennesker, og dermed blir også reaksjonene på situasjonen ulik. – De som er ensomme blir kanskje enda mer ensomme. De som jobber i helsevesenet, eller som skal kombinere full jobb på hjemmekontor med hjemmeskole, blir travlere. Permitterte kan ha økonomiske bekymringer, og andre synes det er vanskelig å være så tett på familien hele tiden. Noen har mere tid, mens andre blir mere stresset. Dermed har folk også forskjellige behov og forskjellige reaksjoner. Mange er litt mer bekymret enn vanlig. Man kan bli anspent, rastløs, irritabel, nedstemt eller ha problemer med å sove. Alt dette er for så vidt normalt med tanke på situasjonen vi er i. Andre igjen kan oppleve en symptomlette. De har det faktisk bedre mentalt nå enn til vanlig. Grunnen til det kan være at man opplever et litt annet fellesskap enn vanlig, det er en litt sånn «vi er i samme båt-følelse». For andre er det en lettelse at samfunnet har roet ned tempoet litt. Mange fikk kanskje en stressrelatert reaksjon i starten, men så har det roet seg litt ned etter hvert som man kommer inn i den nye hverdagen.
Det er også store variasjoner når det kommer til hvordan hver enkelt bruker føler for å jobbe med problemene nå. – Noen tar dette som en anledning til å jobbe godt og systematisk med veiledet selvhjelp. De har kanskje bedre tid enn vanlig, og benytter muligheten til å jobbe ordentlig med de problemene de måtte ha. Andre har mer behov for å snakke mer ustrukturert rundt grubling og bekymringer, og trenger hjelp til å forsøke å minke tiden de bruker på bekymring i hverdagen.
Ta tak selv
For det er mange som bekymrer seg mye i disse dager, og der mener Velgaard at det er viktig at folk selv tar noen grep. – Jeg tenker at det er viktig å beholde litt rutiner i hverdagen. Ta morgenstellet selv om du ikke skal ut av døren. Ha noe planlagt, så dagen ikke er helt tom. Bruk naturen og kroppen, vi har godt av både frisk luft og dagslys. Det er en mye bedre følelse å lande i sofaen etter en god tur, enn om man har ligget der hele tiden. Regelmessige, sunne måltider er også viktig i denne tiden. Også er det viktig å sørge for at vi ikke lar bekymringene få ta all oppmerksomheten vår. Velgaard har dessuten et siste tips til oss alle: – Vi mennesker trenger å være en del av fellesskapet. Ikke sitt og vent på at noen ringer deg. Ring heller til noen andre og hør hvordan det går. Og vær kreativ; her i huset hadde vi med mormor på bollebaking digitalt i helgen, og det var kjempekoselig, smiler Mari Skjøren Velgaard.
Tekst: Aina Skoland