Samkjørt utdanning

Det er god stemning når Tore Aune underviser i kognitiv terapi for førstelinjen i Drammen kommune. Foto: Aina Skoland

Førstelinjen i kommunene er full av motiverte og godt utdannede ansatte. Nå har Drammen kommune tatt grep for å sørge for at alle i deres førstelinje snakker samme språk og trekker i samme retning.

– Mange av deltakerne har mye videreutdanning, men i vidt forskjellige retninger, sier Tore Aune, psykologspesialist med Ph.D. Han er kursleder og hovedforedragsholder for den nye utdanningen for førstelinjeansatte på barn- og ungefeltet i Drammen kommune. Utdanningen kom i stand som resultat av at Drammen kommune henvendte seg til NFKT med tanke på å få et opplegg skreddersydd for dem. – Opplegget vi kjører nå er basert på Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning, trinn 1, men med en del tilpasninger, forklarer Aune. – For det første er det også deltakere som ikke har bachelorgrad i helse- og sosialfag, sånn at alle skal kjenne til det «samme språket» og være en del av den samme kulturen og forståelsen. I tillegg er utdanningen en anelse utvidet, til seks samlinger med til sammen seksten dager undervisning, samt 30 timer gruppeveiledning i løpet av 15 måneder.

Skreddersydde temaer

Vi møter Aune mens han underviser de 24 deltakerne på den første samlingen i Drammen. I salen finnes både helsesykepleiere, familieterapeuter og vernepleiere. Hovedfokuset på denne første samlingen er en innføring i kognitiv terapi, samt angst og depresjon. Temaer som vil bli dekket videre er yngre barn og familier, skolevegring, depresjon og sosial angstlidelse. Samlingen som er satt opp i august vil dessuten ha besøk langveis fra. – Da får vi besøk av to dyktige foredragsholdere fra Tel-Aviv. De skal dekke temaer som traumer og lavintensitets behandling i form av «tredje generasjons kognitiv terapi» som mindfullness. Leo Wolmer og Daniel Hamiel har lang erfaring med dette med behandling og forebygging hos israelske barn som har vært utsatt for traumer, men vi ser stadig mer av dette også i norske kommuner med blant annet barn som kommer til Norge på grunn av krig.

Langsiktig tankegang

Lignende opplegg som dette er også på gang på voksenfeltet i Drammen kommune, den syvende største av landets kommuner. Det er med andre ord en stor satsning. – Ja, det er ikke til å komme unna at dette er en stor investering, men jeg tenker at en satsing som dette må være langsiktig. Hvis vi tenker at halvparten av de som nå går gjennom dette programmet fortsetter på trinn 2 av utdanningen, og to til tre så fortsetter til veilederutdanningen, er man på god vei. På sikt kan man da bygge opp et apparat der man kan holde utdanning og veiledning internt med kommunens egne kursholdere og veilederkorps, også med tanke på å få nyansatte inn i systemet og kulturen.

Bli trygg i hjelperollen

Noen vil kanskje hevde at det er i overkant å satse så stort på førstelinjen da de i utgangspunktet ikke skal verken behandle eller diagnostisere. Der er ikke Aune enig. – Det er mange grunner til at man kan trenge å håndtere ganske tunge og komplekse saker også i førstelinjen, påpeker han. – Noen kan bli avvist av spesialhelsetjenesten, andre kan være mindre motivert for å gå videre, eller hoppe av når de vel kommer i gang. Uansett er det en god ting at også de i førstelinjen er trygge i hjelperollen. Det å få en struktur på samtalen og tilnærmingen til barnet og familien er viktig, både med tanke på å finne ut hva man står overfor, og hvordan man kan hjelpe barnet videre på best mulig måte.

Nå er den første samlingen vel avviklet. Aune gleder seg til selv å være foredragsholder på ytterligere to samlinger, men også til å overlate podiet til Annelise Fredriksen, Jo Magne Ingul og Trygve Børve, i tillegg til besøket fra Tel-Aviv.