Skreddersydd utdanning i kognitiv miljøterapi på behandlingsenter for døve
Mange institusjoner og organisasjoner ønsker å innføre kognitiv miljøterapi som en felles faglig plattform. Noen velger skreddersydde varianter av denne utdanningen. Slik var det på Signo Conrad Svendsen senter.
Det hele startet for 120 år siden da presten Conrad Svendsen brant for at også døve skulle få konfirmasjonsundervisning. Han kjøpte en eiendom med nydelig utsikt i Solveien på Nordstrand i Oslo til dette bruk. Litt av tanken bak denne lokasjonen var at om man ikke kan høre, skal man i hvert fall ha noe pent å se på.
Siden den gang har senteret vokst, og det rommer nå ca. 300 ansatte og rundt 70 beboere i tillegg til poliklinisk virksomhet for tunghørte, døve og døvblinde. Stiftelsen har også avdelinger i Bergen, Andebu og Trondheim.
For et par år siden, i forbindelse med styrking og samkjøring av arbeidet på rehabiliteringsseksjonen, ble det bestemt at man skulle finne en fellesfaglig plattform å jobbe ut fra. Denne plattformen ble kognitiv miljøterapi. – Vi ønsket at våre ansatte skulle få opplæring, forteller Heidi Gjerde Sandbekken som er seksjonsleder i Helsefag og språk, en av de to avdelingene som tok del i utdanningen. – Vi tok kontakt med NFKT, og sammen med kursleder Neeta Parmar utarbeidet vi en utdanning i kognitiv miljøterapi, skreddersydd for oss. Både noen av de som skulle ta utdanningen, og pasientene, er døve. – Vi må for eksempel ha med en tegnspråktolk under undervisningen, og vi vil ha god anledning under seminarene til å drøfte hvordan kognitiv miljøterapi skal tilpasses våre brukeres behov. Da er det en stor fordel for den døve deltaker at de andre deltakerne enten bruker tegn selv, eller unngår å prate i munnen på hverandre. Alle må gis den tiden de trenger til å få med seg alt og delta i diskusjonen.
De 24 deltakerne på utdanningen, som gikk fra november 2016, og fram til mars i år, representerer yrkesgrupper som logopeder, sosionomer, fysioterapeuter, ergoterapeut, audiopedagog, pedagoger, vernepleiere og sykepleiere. Sammen med senterets psykologer som også har utdanning i kognitiv terapi, skal de gi et behandlingstilbud til pasienter som ofte har andre somatiske og psykiske problemer i tillegg til hørselsnedsettelsen. – Denne pasientgruppen har selvfølgelig også påvirket innholdet på undervisningplanen, forteller Sandbekken. – Blant annet har vi hatt undervisning i aktivitet for døvblinde. I tillegg har vi jobbet en del med kronisk sykdom og smerte. Dette fordi døve må kompensere for den sansen de ikke har, og dermed ofte er veldig «på» hele tiden, noe som gjør at de lett kan få muskelspenninger og smerter. Det er heller ikke uvanlig med slitasjeskader i skuldre osv. som følge av at de bruker armene mye til tegnspråk.
Selv om den skreddersydde utdanningen er fullført, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. – Vi har en jobb å gjøre med å implementere det vi har lært i bedriften. Sammen med Neeta skal vi ha noen veiledningssesjoner der vi går gjennom reelle kasus, både for å fortsette læringen, og for å venne oss til å jobbe med metoden i hverdagen. I tillegg holder vi på å utvikle minikurs og andre måter å kommunisere det vi har lært til nyansatte og øvrige ansatte som ikke har vært med på dette kurset, avslutter Sandbekken, som har vært veldig fornøyd med utdanningen.