Smart behandling med SMART
SMART-tiltaket er et program for å hjelpe ungdommer som har, eller er i fare for å få, emosjonelle lidelser. Da det ble innført i Tromsø var resultatene så lovende at de ville forske på det.
Veronica Lorentzen er psykologspesialist og har jobbet i BUP siden 2004, i tillegg til å være universitetslektor. Hun har lang erfaring fra klinisk arbeid, spesielt med unge med angst og depresjon. Da en tidlig utgave av SMART, bygget på et program utviklet av tyske Simon-Peter Neumer, ble innført på BUP Tromsø i 2007 for å hjelpe nettopp disse ungdommene, fant Lorentzen dette så interessant at hun bestemte seg for å gjøre programmet til en del av doktorgraden sin.
SMART
– SMART-tiltaket er i utgangspunktet et gruppebasert tiltak med åtte moduler som gjennomføres over åtte uker. På samlingene går man gjennom psykoedukasjon, oppgaver, eksponering, samtaler og hjemmeoppgaver. Det er opprinnelig blitt laget som et forebyggende gruppetiltak, og et tilbud til unge som har symptomer på angst og/eller depresjon, men som ikke fyller kravet til en diagnostiserbar lidelse, forklarer Lorentzen.
Individuelt
I forskningsøyemed har de justert opplegget noe, av praktiske hensyn. – For det første har vi involvert unge som har blitt henvist til BUP med en diagnose. Halvparten av de 160 ungdommene som har vært med i programmet i Tromsø, Bodø og Storkmarknes BUP, kom umiddelbart inn i SMART-programmet, mens den andre halvparten måtte stå på venteliste i seks uker. – Nettopp denne ventelisten var hovedgrunnen til at vi har kortet ned programmet fra åtte til seks uker, rett og slett fordi vi ikke kan vente så lenge med å tilby hjelp til ungdommer som trenger det. En annen justering gjort for denne studien er at de har gjennomført dette som et individuelt tiltak heller enn et gruppeopplegg, noe som lett har latt seg gjøre fordi programmet er fleksibelt nok til at skreddersøm er fullt mulig. – Ellers ville det blitt for lang tid å vente for den enkelte, forklarer Lorentzen.
Transdiagnostisk, modulær og realistisk
Et av aspektene ved modellen som tiltaler Lorentzen er at den er transdiagnostisk og modulær. – SMART er en behandling for emosjonelle lidelser generelt, men gir oss likevel mulighet til å prioritere hvilke deler man legger mest vekt på, etter behov. Mange programmer som er beregnet på enkeltlidelser har stor effekt, men kan være vanskelig å gjennomføre i virkeligheten fordi det er mye å sette seg inn i for terapeuten, og fordi at i en hverdag der komorbidet er mer en regel enn et unntak, kan det være vanskelig å vite «hvilken ende man skal begynne i». SMART er et realistisk og gjennomførbart opplegg, også med tanke på opplæring. Dette gjør SMART til et aktuelt førstesteg i psykisk helsevern, og et godt utgangspunkt for en trappetrinnsmodell og et pakkeforløp.
Intensivt
Videre synes Lorentzen at formatet på modellen, med kort og intensiv behandling, er interessant. – Mange går flere år i behandling i BUP i kritiske år av sin oppvekst. SMART er et intensivt opplegg, og har med det en annerledes inngang enn tradisjonell behandling. I tillegg er jeg tilhenger av at man skal måle effekten av det man gjør, og i SMART er det en omfattende evaluering av hver time, sånn at behandlingen kan justeres fra gang til gang.
Lovende resultater
Nå er Lorentzen og hennes kollegaer nettopp ferdig med analysen av ett års oppfølgingen av de siste av de 160 involverte ungdommene. For tiden er det artikkelskriving som står på agendaen, og Lorentzen er derfor forsiktig med å uttale seg bastant om resultatene før de er publisert. – Det jeg i hvert fall kan si er at SMART nå er et standardtiltak på BUP Tromsø. Jeg vil også si at det vi ser er lovende resultater for så kort behandling i klinikk, også når vi ser på oppfølging ett år etter avsluttet behandling. En av utfordringene har imidlertid vært å finne sammenlignbare studier. Det er ikke så mange studier som er gjort i ordinær klinisk praksis av ungdom med flere lidelser, så det kan se ut som vi har gjort et stykke nybrottsarbeid her, smiler Lorentzen.