Smerte – et komplekst problem
Foto: Privat
Tradisjonelt har smerte vært behandlet med medikamenter som et symptom på et bakenforliggende fysisk problem. Egil Fors mener at bildet er langt mer komplekst enn som så.
– Smerte er en sensorisk og emosjonell opplevelse, slår Egil Fors fast. Han er lege med spesialisering i psykiatri og allmennmedisin. Nå jobber han som professor i allmennmedisin på NTNU, men har tidligere jobbet som fastlege, forsker og psykiater på smertefeltet, blant annet på Smertesenteret ved St.Olavs i Trondheim.
Subjektivt
– Smerte er en subjektiv opplevelse. Ingen kan komme å si at du ikke føler smerte, for det er det bare du som vet. Tidligere har smerte først og fremst blitt sett på som et sekundært problem, og man har konsentrert seg utelukkende om å lete etter de fysiske årsakene til at smerten har oppstått i første omgang. Nå vet vi at smerte i seg selv kan være et hovedproblem, en sykdom i seg selv, og det er ikke alltid vi skal legge så stor vekt på å finne den fysiske årsaken.
Rom for tolkning
Fors påpeker at smerte ikke bare har en fysisk komponent. – Det er viktig å skille mellom den fysiske smerten som en sanseopplevelse, og hvordan denne blir tolket og bearbeidet i hjernen på pasienten. Tradisjonelt har man sett på smerte som et signal som går fra et sted i kroppen og direkte til hjernen. Nå vet vi at det finnes mange reguleringsmekanismer på veien. Hvis du for eksempel har vondt i magen, og din tolkning av smerten er at du kan ha kreft, vil smerten oppleves sterkere enn om du tenker at du bare har litt mageknip som vil gå over i løpet av dagen.
Relasjonen er viktig
Nettopp disse reguleringsmekanismene er en av grunnene til at Fors mener at kognitiv terapi fungerer bra i smertebehandling. – Det gir gode muligheter til å jobbe med pasienten og hva slags tanker og tolkninger han eller hun har rundt smertene de opplever, men det forutsetter en god relasjon mellom pasient og behandler, understreker han.
Et annet område der kognitiv terapi blir en vesentlig støtte i arbeidet med pasienter med langvarige smerter, er problemer som oppstår som følge av at man lever med smerte. – Pasienter som lever over lang tid med sterke smerter kan utvikle en negativ spiral, både psykososialt og med hensyn til smertenivå. Man kan isolere seg, bli i dårligere fysisk form fordi man blir engstelig for å bevege seg, eller man kan gå inn i en depresjon. Da er det viktig å ha klart for seg hva målet med behandlingen er. Kanskje er ikke målet å bli smertefri, noe som er veldig vanskelig, men heller å øke livskvalitet og funksjonsevne ut fra den aktuelle situasjonen. Det i seg selv kan bidra til at spiralen snur til det positive. Klarer man å få pasienten i bevegelse og ut i livet kan det i sin tur føre til fysisk bedring.
Ja takk, begge deler
Fors er opptatt av at det ikke er et spørsmål om enten medikamenter eller terapi. Det kan godt være begge deler i samarbeid. – Man lager gjerne en pakkeløsning for en pasient. Kanskje begynner man med å gi litt informasjon om tilstanden og smerten. Så kan man gå videre til å tilby fysioterapi, for så å gå inn med terapi så vel som medikamenter. I enkelte tilfeller er det medikamenter som gjør susen, mens i andre tilfeller, og kanskje spesielt når det gjelder langvarige smerter, kan det være andre tiltak som har bedre effekt. For de aller vanskeligste og komplekse tilfellene kan man lage en sammensatt pakke med både undervisning om smertemekanismer og bruk av mentale strategier, medikamenter og fysioterapi.
Fysisk smerte
Fors er fullt klar over at enkelte kan være skeptiske til psykologi som en del av smertebehandlingen. – Det er klart at noen pasienter kan være opptatt av at når de har vondt i ryggen så er det ryggen det er noe galt med, ikke hodet, medgir Fors. – Da blir det desto viktigere å bygge opp tillit og en god relasjon med pasienten. Forklare at kroppen og hjernen henger sammen, og at smerten kan økes og minskes på vei mellom ryggen og hjernen. Denne type behandling kan ta lang tid, påpeker han.
God kunnskap
Når det gjelder smerte er det lite tvil om at Fors vet hva han snakker om. Han har gitt ut bøkene «Hva er smerte» i 2012, og «Smertepsykologi» i 2017, og han blir stadig brukt som ekspert på smertefeltet i media. – Jeg ble interessert i temaet tidlig, både fordi jeg hadde en mentor som jobbet med smerte, og fordi jeg selv brukte mye av den tidligere kunnskapen for min egen del når det gjaldt å håndtere smerte i idrettssammenheng. Det er i hvert fall et evig aktuelt tema, for vi opplever alle smerte på en eller annen måte i løpet av livet, avslutter Fors.