Søvn for barn og unge på Inspirasjonskonferansen

Mari Hysing. Foto: Hommeland

På inspirasjonskonferansen 2021, den 28. og 29. oktober i år, vil søvn være et gjennomgangstema, og norske og internasjonale eksperter vil gi sine innspill fra ulike perspektiv. Mari Hysing er en av dem som vil snakke om søvnproblemer hos barn og unge.

Det har de siste årene blitt mer og mer oppmerksomhet rundt søvnproblemer som en vesentlig utfordring i folkehelsen. En av dem som har fordypet seg i temaet er Mari Hysing som er professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, er spesialist i klinisk nevropsykologi og har en doktorgrad i psykologi. Hun vil komme på inspirasjonskonferansen for å snakke om behandling av søvnproblemer hos barn og unge.

Søvn er viktig

– Søvnmønster og søvnvansker vil variere på ulike utviklingstrinn. De første månedene dreier det seg gjerne om forebygging og å skape gode søvnrutiner. Dette er viktig fordi vi ser at det legger grunnlaget for god søvn senere. Hos eldre barn og ungdommer kan søvnproblemer for eksempel forårsake problemer med å følge med på skolen og konsentrere seg, og det kan forsterke eventuelt sårbarheter i den psykiske helsen, fastslår Hysing.

Hun medgir riktignok at det ikke alltid er det enkleste å fastslå at et barn eller en ungdom får for lite søvn. – Vi har generelle forventninger og anbefalinger når det gjelder søvnmengden ut ifra ulike aldre og faser, men det er også individuelle forskjeller når det gjelder søvnbehov. Hvis barnet derimot plutselig begynner å sove mye mindre enn det har gjort tidligere, eller at man ser at barnets funksjon på dagtid er påvirket på en måte som kan skyldes lite eller dårlig søvn, er det verdt å se nærmere på søvnrutinene.

Søvn og psykisk helse

Tidligere så man ofte på søvn som tilleggesvansker ved psykiske lidelser, og man tenkte gjerne at hvis man løste de psykiske problemene, så ville søvnen bli bedre. Nå tenker man litt annerledes, noe som også for eksempel framkommer i de nye diagnostiske retningslinjene. – Vi gjorde en studie der vi gikk inn og så på barn og unge som blir behandlet for psykiske helseproblemer, og vi så at det var en høy forekomst av insomni og kort søvntid i denne gruppen, til tross for at de ikke nødvendigvis hadde blitt registrert med en søvnrelatert diagnose. Dette bekrefter viktigheten av å behandle både søvnproblemene og de psykiske vanskene parallelt, da søvnen kan forsterke de psykiske vanskene så vel som omvendt.

Ulike søvnproblemer

Hysing skiller mellom problemer som kort søvntid og insomni. – Det kan være mange grunner til at barn og unge sliter med kort søvntid. Det kan være at man ikke vil legge seg, eller at man prioriterer andre aktiviteter. Når det gjelder insomni, derimot, er det en tilstand der personen opplever vansker med innsovning eller oppvåkninger. Sånn sett kan en med insomni ha kort søvntid, men ikke nødvendigvis. En med insomni kan få nok søvn ved å bruke mange timer på å prøve å sove, men har da gjerne også veldig mange frustrerende våkne timer i sengen. Insomni og kort søvntid er ikke de eneste formene for søvnproblemer, og særlig hos ungdom er forskjøvet søvnfase også et aktuelt problem.

Søvn i unntakstilstand

Koronatiden har påvirket oss alle, og Hysing kan forsikre at det også gjelder på søvnfronten. – Vi har sett en økning av forskjøvet døgnrytme, innsovningsvansker, og dessuten en økning i mareritt, påpeker hun. – Det kan være mange grunner til det. Vi ser for eksempel nå hvordan det påvirker oss å komme ut av rutinene, når det blant annet er mulig for ungdommer på hjemmeskole og sitte i sengen, i pysjen, og følge undervisningen. Når vi har gjort undersøkelser på søvnmønsteret i disse tider, kan vi for eksempel se at tidspunktet mange ungdommer rapporterer å våkne, er mer eller mindre sammenfallende med tidspunktet for skolestart. Da sier det seg selv at de ikke rekker å komme seg opp, få i seg frokost, og starte dagen på en ordentlig måte. Vi tenker at det kommer til å bli en god del forskning på hvordan dette påvirker oss i årene framover.

Et felt i utvikling

Økt oppmerksomhet på søvn de senere årene, har også ført til økt forskningsinnsats og dermed utvikling på behandlingsfronten. – Søvnproblemer er et folkehelseproblem på samfunnsnivå, men det er også et problem for den enkelte det gjelder. Derfor ser vi nå i stor grad utviklingen av modulbasert behandlinger, der behandlingen tilpasses den enkelte. Hysing tror at mye også vil skje i årene framover, ikke minst når det gjelder å få dokumentert evidensbasert behandling på feltet. En ting er hun imidlertid helt sikker på: – Jeg er opptatt av å fremsnakke søvn. Bekymringer for egen søvn kan være et problem i seg selv, noe vi sikkert alle har opplevd fra tid til annen. Derfor velger jeg å fokusere mer på hvilket gode søvn er, heller enn å belære om hvor viktig det er å få et visst antall timer søvn.