Tankevirus
Hanne H. Brorson har utviklet sitt Tankeviruskonsept over flere år. Foto: Steinar Sande
Har du, som terapeut, noen gang opplevd at det du snakker om virker lite håndgripelig for pasienten? Det gjorde psykolog og forsker Hanne H. Brorson. Da skapte hun Tankevirus.
– Da jeg begynte som psykolog opplevde jeg at det var mye lettere for pasientene mine å forstå hva kollegaene mine sa. De var leger, sykepleiere og andre yrkesgrupper, og snakket om søvn, fysisk aktivitet, sunn mat og infeksjoner. Selv de dårligste pasientene på psykoseenheten jeg jobbet i forsto dette. Det var langt mer håndgripelig for dem enn når jeg snakket om tanker og psykologiske prosesser. Jeg skjønte at jeg måtte «oversette meg selv» til noe de kunne relatere seg til. Sånn var starten på Tankevirus, et konsept som først ble bok, så kurs og foredrag, og siden november 2021, en app med støtte fra Helsedirektoratet.
Alle utsettes for tankevirus
– Hver dag har 95 prosent av oss tanker med paranoid, suicidalt, depressivt, angstfylt eller tvangspreget innhold. Det betyr heldigvis ikke at 95 prosent av oss er paranoide, suicidale, deprimerte eller engstelige, men det betyr at vi alle har tanker med overdrevent negativt innhold, slår Brorson fast. Hun har gitt disse tankene navn som for eksempel Baksnakkeviruset, Vær-perfekt-viruset og Tenk-hvis-viruset. Som i somatikken, mener også Brorson at mye kan gjøres ved hjelp av en god dose vitaminer, men i hennes verden har de navn som Eksponeringsvitamin (E), Diskusjonsvitamin (D) og Aksepterings-vitamin (A2). I det hele tatt dreier det seg å bygge opp vårt psykologiske immunforsvar.
Delte verktøy er gode verktøy
Selv mener ikke Brorson at det er hun som psykolog, som har enerett på å snakke med pasientene om psykiske plager. – Tankevirus bygger på kognitiv atferdsterapi og metakognitiv terapi. Ikke minst er jeg opptatt av muligheten til å jobbe med kognitiv miljøterapi. Det er ikke alltid det er jeg som psykolog som står høyest i kurs hos pasientene mine. Da er det nyttig at de andre som pasientene kommer i kontakt med kan fortsette der vi slapp. Det var da også denne tankegangen som var starten på at Tankevirus ble noe mer enn bare et verktøy i Brorsons egen verktøykasse. – Jeg snakket med kollegaer om det jeg hadde jobbet med, og de var med på notene. Ettersom jeg hadde skrevet ned en del underveis, virket det fornuftig å forsøke å lage en bok av det. Boken kom ut i 2012, og nå, i forbindelse med 10-års jubileet, vil den komme i ny utgave. Brorson forsikrer likevel at budskap og innhold fortsatt blir det samme.
Opplæring og kurs
Etter at boken kom ut, ble Brorson kontaktet av mange lærere som syntes at konseptet hennes var en nyttig inngang til å snakke med elevene om psykisk helse. Etter hvert fikk hun da også støtte til å lage et undervisningsopplegg for lærere i videregående skole, basert på Tankevirus. Ca 50.000 elever var gjennom opplegget før det ble avviklet og erstattet av den nye appen i fjor høst. I 2017 startet hun også, sammen med en kollega på Lovisenberg, et mestringskurs basert på Tankevirus. Ganske snart innså de at de ikke hadde kapasitet til å dekke etterspørselen, så de gikk over til å lære opp kursledere. – Nå holder vi kurs for ansatte i helsetjenestene, NAV eller kommunene, sånn at de kan bli kursledere og holde mestringskurs for dem de møter i sin arbeidshverdag.
Populær app
Men så kom altså appen, og det å utvikle en app er en stor og kostbar oppgave. Brorson fikk med seg Helsedirektoratet på laget. – De har kommet med gode faglige innspill hele veien og har dessuten finansiert utviklingen av appen, forklarer Brorson, som dermed har kunnet legge ut appen Tankevirus til fri benyttelse. Tross over ti år med tankevirus på hjernen ble også Brorson overrasket over responsen appen fikk da den ble lansert i november 2021. – Vi trodde vi var optimistiske med tanke på antall brukere, men var ikke i nærheten av å se for oss at vi nå i april, bare noen måneder etter lansering, skulle ha 42.000 aktive brukere. Altså ikke folk som bare har lastet ned appen for å se på den, men som faktis bruker den. Det tyder jo på at det er et stort behov der ute, fastslår Brorson, som kommer til å fortsette å jobbe for å heve det norske folks psykologiske immunforsvar.