30.09.2022

Traumebehandling – implementering

Karina Egeland. Foto: Kristoffer-Sandven

I år er det 10 år siden Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) fikk i oppdrag å implementere traumefokusert kognitiv atferdsterapi på nasjonalt nivå, først for barn og unge, senere for voksne. Vi har sjekket innom for en status på implementeringen.

I 2012 fikk Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) i oppdrag å implementere traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT) i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) på nasjonalt nivå. Seks år senere startet også implementeringen av kognitiv terapi for PTSD, samt EMDR i psykisk helsevern for voksne gjennom DPS-ene. Karina Egeland, PhD i psykologi, er forskningsleder for den seksjonen som er ansvarlig for traumebehandling for både voksne og barn, og dessuten prosjektleder for implementeringsprosjektet som jobber med å få denne behandlingen inn på DPS over hele landet, til glede for voksne pasienter med traumer i bagasjen.

Inn på ledernivå

Egeland kan bekrefte at arbeidet er godt i gang. – Oppgaven vår er å rekruttere og organisere opplæring og implementering, samt å drive lederopplæring ved de klinikkene som blir med i prosjektet. Denne forankringen på ledelsesnivå er ifølge Egeland essensiell. – Et program som dette representerer en betydelig kompetanseheving på det enkelte DPS, men når opplæringen fokuseres rundt individuelle terapeuter, kan virkningen fort bli kortvarig fordi terapeuter slutter i jobben, eller det blir vanskelig å opprettholde hvis man er alene om en spesifikk metodikk. Får vi med oss lederne, og dessuten flere ansatte ved samme DPS, har vi en langt bedre mulighet til å opprettholde behandlingstilbudet over tid.

Stor interesse

Når det gjelder selve opplæringen av terapeuter i traumefokusert kognitiv atferdsterapi for voksne, er det Norsk forening for kognitiv terapi som tar seg av den praktiske utføringen. – Implementeringsprosjektet er finansiert av helse- og omsorgsdepartementet over statsbudsjettet, og gjøres i samarbeid med Helsedirektoratet. Sånn sett har vi ingen garanti for hvor lenge vi får jobbe med dette, men vi har fått beskjed om å tenke langsiktig, så det er det vi gjør. Det er da heller ingen tvil om at langsiktig tankegang og tålmodig arbeid er viktige faktorer i denne implementeringsfasen. – Vi har jobbet med dette på barnefeltet i 10 år, og der begynner vi å nærme oss 75 til 80 prosent dekning av BUP-er som har vært med på implementeringen. På voksensiden føler vi fortsatt at vi er i startfasen. Cirka 30 prosent, av alle allmennpoliklinikkene på landets DPS, eller mer spesifikt 45 klinikker, har vært med på opplæringen så langt. I tillegg finnes det mange andre enheter, døgnklinikker, rus- og psykoseenheter og andre der vi enda ikke har begynt, så det er fortsatt mye å gjøre. På den positive siden ser vi at det er stor interesse, og selv om vi jobber aktivt med rekruttering i perioder, får vi også mange henvendelser fra klinikker som ønsker å delta i implementeringen. Akkurat det synes ikke Egeland er noe rart. – Vi i NKVTS har ikke myndighet til å si at dette er et tilbud den enkelte klinikk skal ha, men både vi og klinikkene ser jo at metodene vi innfører er nyttige verktøy og gode kilder til mestring for terapeutene.

Opplæring og kompetanseheving

Bakgrunnen for det omfattende implementeringsprosjektet er at det har skjedd mye faglig utvikling og forskning på traumebehandling de siste 10 til 15 årene. Likevel står mange av landets klinikker, både for barn og voksne, uten et spesifikt tilbud på dette feltet. Det er derfor ikke rart at interessen er stor der ute. – Utgangspunktet vårt er at vi rekrutterer via de regionale helseforetakene, som så prioriterer sine enheter. Nå i det siste har vi likevel hatt en del ventelister uten at vi har trengt å spre ordet. I januar starter vi en ny implementeringsrunde, og så ser vi for oss å begynne en ny rekrutteringsrunde for 2024. Med den interessen som finnes for implementeringen av traumebehandling, har Egeland en klar oppfordring. – Er du og din enhet interessert i å være med og få en vesentlig kompetanseheving når det gjelder traumebehandling, er det ingen vits i å sitte stille og vente på å bli forespurt. Da er det lurt å ta kontakt. Opplæringen gis i form av kursing av terapeuter og ledere. Terapeutene går gjennom 3-dagers kurs og veiledning i gruppe. Lederne får et eget opplæringsprogram i form av lederkurset LOCI (Ledelse og organisatorisk endring for implementering), samt oppfølging i 9 måneder etter kurset. – Vi er selvfølgelig bevisste på at dette kan være krevende for de enkelte klinikkene å få til i hverdagen, traumebehandling er jo bare en av mange oppgaver de har på blokken. Likevel er det ingen tvil om at vi får mange gode tilbakemeldinger på hvilken kompetanseheving dette representerer for klinikkene. Egeland legger ikke skjul på at det her, som på så mange andre områder i livet, er sammenheng mellom innsats og resultat. – En slik opplæring krever selvfølgelig også at man har kapasitet og motivasjon. Legger man mer innsats i det kan man også få mer ut av det.

Vil du vite mer om behandlingen og status på implementeringsprosjektet, kan du lese mer om dette her.

Tilbake til topp