Workshop om behandling av spiseforstyrrelser

I 2008 ble en revidert manual for CBT-E som behandling av spiseforstyrrelser lansert. Marianne Berge Skår praktiserer den nye modellen og kommer til Inspirasjonskonferansen for å snakke om den i en workshop.

Psykologspesialist ved Enhet spiseforstyrrelser på Stavanger universitetssykehus, Marianne Berge Skår, har selv fått tett oppfølging av Christopher G. Fairburn, mannen bak modellen, fra universitetet i Oxford.

For personer med spiseforstyrrelse blir kontrollen over mat, kropp og vekt altoppslukende. – De mister kontroll over kontrollen, som en pasient sa, forteller Skår. – I tillegg til den psykologiske lidelsen kommer ofte alvorlig somatiske konsekvenser, både for anoreksi og bulimi.

Når media fremstiller det som at spiseforstyrrelser har eksplodert de siste årene er det en sannhet med modifikasjoner. – Vi har ikke noe grunnlag for å hevde at forekomsten har økt nevneverdig. Det vi derimot ser er at flere søker hjelp for lidelsen nå enn tidligere. Skår skulle likevel fortsatt sett at det ble enda flere. – Fortsatt er det rundt 70 % som aldri søker noen form for hjelp.

Spiseforstyrrelser er krevende å behandle. – En person med anoreksi kan for eksempel ønske å bli frisk, samtidig som vedkommende egentlig ikke vil slutte å være tynn. Da kreves det mye for å tåle frykten for en vektøkning.

Psykologspesialist Marianne Berge Skår

I den nasjonale behandlingsveilederen er CBT-E, der E står for ”Enhanced”, altså forbedret, fremhevet som en mulig behandlingsform for spiseforstyrrelser. Skår har jobbet med denne metoden helt siden den ble innført i Norge. – Da den oppdaterte manualen ble innført her i Norge hadde jeg veiledning med Fairburn annenhver uke i to år, og senere har jeg fått oppfølgende veiledning. Det har vært veldig spennende å få så god innsikt i modellen, og ikke minst har det vært givende å se veldig syke pasienter bli gradvis mer og mer levende.

CBT-E modellen er transdiagnostisk og forholder seg til den enkelte pasients symptomer mer enn den spesifikke spiseforstyrrelsesdiagnosen. Modellen går direkte på endring av atferd og tenkemåter som opprettholder spiseproblemet. Den skiller seg fra tradisjonell kognitiv terapi med bruk av ABC-modellen, ved at den ikke legger like mye vekt på å utforske og drøfte realiteten i de negative automatiske tankene som oppstår i en gitt situasjon. CBT-E har et sterkere fokus på å gi pasienten strategiske utfordringer som verktøy til å oppdage hvordan spiseforstyrrelsen opprettholder seg selv og motivere til å bryte med den opprettholdende atferden. – Spissformulert kan vi si at CBT-E skal hjelpe pasientene til selv å ta kontroll over spisingen, uten at behandleren tar kontrollen fra pasienten. Vi jobber i første fase av behandlingen med å etablere et regelmessig mønster for måltider, for å redusere kontrolltapet som oppstår ved underspising og beskytte mot trangen til å overspise. Pasienten registrer det han eller hun spiser og drikker i sanntid, det vil si under og like etter måltidet. En slik registrering hjelper pasientene til å bli mer klar over hva de faktisk gjør, idet de gjør det. De må selv se hvor skadelig atferden deres er før de kan ta stilling til den og gjøre noe med den. Innføring av selvregistreringer gir mulighet for bevisstgjøring.

Hvis du vil lære mer om bruk av CBT-E i behandling for spiseforstyrrelser, kan du bli med på Marianne Berge Skårs workshop på inspirasjonskonferansen på Gardermoen 2.–3. november.