Prinsipper for godt samarbeid i terapi

I terapi skal du som pasient kunne kjenne deg respektert og ivaretatt og ha anledning til å medvirke aktivt i behandlingen. Dine erfaringer og ønsker skal være sentrale både i utredning, planlegging, gjennomføring og avslutning. Det er viktig for å få et godt behandlingsresultat. Dessuten er din rett til medvirkning nedfelt i pasientrettighetsloven.

Terapeuten skal ta hensyn til dine ønsker når behandlingsmetode skal velges. Det skal også legges vekt på hvilke resultater du har hatt i tidligere behandling.

Sannsynligheten for et godt behandlingsresultat øker hvis du oppfatter behandler som forståelsesfull og respektfull. Det er også viktig at terapeuten evner å formidle håp og realistisk optimisme.

Behandling preget av et aktivt samarbeid mot klare mål fungerer best. Som pasient er du ikke en passiv mottaker, men tvert om en sentral bidragsyter i behandlingen. Derfor er ditt engasjement viktig for et positivt resultat. Støtte fra familie, venner og arbeidskolleger kan ha stor betydning. Terapeuten bør stimulere til egeninnsats fra din side, for eksempel ved å legge til rette for at du gjør relevante oppgaver mellom timene, som å prøve ut ulike tiltak og få erfaringer med dem.

Som pasient skal du få formidlet informasjon om den aktuelle psykiske lidelsen og hvordan den kan forstås og mestres, og om ulike former for tiltak. Informasjonen bør inngå i en dialog med deg, der det gis god plass til spørsmål og oppklaring.

Det er viktig at du får en systematisk kartlegging av problemene og hva som kan ha bidratt til dem. Dette gjøres gjennom intervju og samtale med deg, eventuelt kombinert med kartleggingsskjemaer. Det bør her avklares når problemene startet og dine tanker om hva som kan ha bidratt til dem.

Psykiske lidelser, for eksempel depresjon, er ofte tilbakevendende. Derfor bør behandleren spørre deg om du tidligere har hatt slike episoder. Dine erfaringer er nyttige her, for eksempel hva som hjalp den gangen. Du bør få råd om hvordan du kan forebygge tilbakefall.

Utredningen bør gi et bilde også av dine ressurser. Terapeuten kan spørre: Hva er dine sterke sider? Hva vil en som kjenner deg, trekke frem som dine beste egenskaper? Hva gjorde du og hvilke sider av deg selv viste seg å være viktige da du tidligere klarte å overkomme problemene dine?

Terapeuten bør avklare hvilken støtte du kan få fra pårørende, venner og arbeidskolleger. Det er særlig viktig å ha en person du har tillit til og kan betro deg til. Les mer om pårørendes situasjon her. Dessuten bør terapeuten spørre deg om du har barn, og om barna har spesielle behov nå som må ivaretas. Les mer om barnas situasjon her.

Samarbeidsforholdet mellom pasient og terapeut har stor betydning for resultatet. Den terapeutiske alliansen består av tre gjensidig avhengige forhold:

  • Enighet om hvilke mål dere arbeider mot i terapien
  • Enighet om hvilke metoder som skal benyttes av hver av partene for å nå målene
  • En relasjon preget av respekt, gjensidig tillit og fortrolighet

Kvaliteten på den terapeutiske alliansen tidlig i behandlingsforløpet har spesielt stor betydning. Hvis du i løpet av de første samtalene ikke opplever å ha et godt samarbeid med terapeuten, er det mulig at du ikke vil få utbytte av behandlingen.

Kvaliteten på alliansen kan endre seg i løpet av behandlingen, og terapeutens og pasientens opplevelse er ofte ikke sammenfallende. Terapeuten bør derfor regelmessig og systematisk stille deg spørsmål om din vurdering.

Terapeuten bør jevnlig sjekke om du faktisk blir bedre, både ved å drøfte dette med deg og ved å bruke spørreskjemaer som måler graden av symptomer underveis i behandlingen. Da vil dere kunne få et bilde av om behandlingen virker og kan justere kursen hvis resultatene uteblir.

Det er vanskelig på forhånd å si noe om hvor lenge en behandling vil vare. Det avhenger av hvordan problemene arter seg, hvor vanskelig livssituasjonen er, og om du har andre psykiske lidelser i tillegg. Din behandler bør kunne si noe om dette etter å ha blitt kjent med deg og de problemer du står overfor. Det er ikke meningen at du skal gå i behandling på ubestemt tid. Hvis symptomene ikke avtar, bør du ta det opp med din behandler. Sammen kan dere da se på hva dere bør gjøre.

Hva kan du gjøre hvis du over lengre tid ikke opplever å bli møtt på en god måte? Mange kvier seg for å si fra, men det er viktig å gjøre det. Kanskje du kan snakke med en person som du har tillit til, om hvordan du kan gå frem. Du kan også vurdere å ta med deg en støttespiller i samtalen.

En årsak til at behandlingen ikke gir ønskede resultater, kan være at samarbeidet mellom deg og din behandler ikke er tilfredsstillende. Hvis du opplever at behandleren ikke er engasjert i og har forståelse for dine problemer, mangler kunnskaper eller ferdigheter, ikke har respekt for deg eller mangler menneskelighet og varme, har du et problem du må forholde deg til.

Når man har psykiske helseproblemer, for eksempel depresjon, kan man tenke at et dårlig samarbeid har noe med en selv å gjøre, at man ikke er flink nok. Men terapi handler ikke om å være flink. Terapeuten skal ha forståelse for at du tar opp følelser av ikke å bli forstått eller respektert. Dere vil forhåpentligvis kunne finne en løsning på slike problemer. Hvis ikke, kan det være aktuelt å bytte behandler.

Det kan være riktig å undersøke om målene for samarbeidet er klart nok definert. Du kan oppleve at terapeuten går for fort frem, gir for lite informasjon eller er ustabil i kontakten. Samarbeidet vil heller ikke fungere bra hvis du opplever at behandleren forlanger gode resultater og takknemlige pasienter. Åpenhet og motivasjon for og vilje til endring fra din side er selvsagt viktig for at samarbeidet skal fungere. En rimelig forutsetning for det er imidlertid at du opplever at hjelpen du tilbys, har kvalitet.

Tilbake til topp