Angstlidelser
Angstlidelser er en samlebetegnelse for psykiske lidelser hvor hovedsymptomet er angst, enten knyttet til bestemte situasjoner eller objekter, eller som en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring. Her finner du terapeutiske hjelpemidler og kartleggingsskjemaer til behandlingen av angstlidelser.
Panikklidelse og agorafobi
Panikklidelse kjennetegnes av panikkanfall – en plutselig og uventet markant økning av angst som topper seg i løpet av få minutter. Symptomene oppleves truende, og mange pasienter rapporterer en sterk frykt for å dø eller å miste kontrollen.
Agorafobi kjennetegnes av en sterk frykt for å være i situasjoner hvor panikklignende symptomer kan oppstå. Ved gjentatte panikkanfall utvikles ofte agorafobisk unnvikelse.
Her finner du terapeutiske hjelpemidler og kartleggingsskjemaer til behandlingen av panikklidelse og agorafobi.
Kroppsreaksjoner ved angst (BSQ, Chambless, 1984)
Skjema som måler kroppslige fornemmelser forbundet med angst. Gir oversikt over hvilke kroppslige fornemmelser pasienten frykter mest.
Skjemaet “Kroppsreaksjoner ved angst» er oversatt av psykolog Asle Hoffart.
Chambless, D. L., Caputo, G. C., Bright, P. & Gallagher, R. (1984). Assessment of fear of fear in agoraphobics: The Body Sensations Questionnaire and the Agoraphobic Cognitions Questionnaire. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 52, 1090–1097.
Chambless, D. L. & Gracely, E. J. (1989). Fear of fear and the anxiety disorders. Cognitive Therapy and Research, 13, 9–20.
Hoffart, A. (1995). A comparison of cognitive and guided mastery therapy of agoraphobia. Behavior Research and Therapy, 33, 423–434.
Hoffart, A. (2016). Cognitive models for panic disorder with agoraphobia: A study of disaggregated within-person effects. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 84, 839–844.
Tanker forbundet med angst (ACQ, Chambless, 1984, Hoffart, 1991)
Skjema som måler sentrale katastrofetanker ved panikklidelse, agorafobi og sosial angstlidelse.
Spørreskjemaet Tanker forbundet med angst er oversatt av psykolog Asle Hoffart, som har føyd til de siste fem leddene om sosial angst, hentet fra Panic Appraisal Inventory (Telch et al., 1989).
Chambless, D. L., Caputo, G. C., Bright, P. & Gallagher, R. (1984). Assessment of fear of fear in agoraphobics: The Body Sensations Questionnaire and the Agoraphobic Cognitions Questionnaire. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 52, 1090–1097.
Chambless, D. L. & Gracely, E. J. (1989). Fear of fear and the anxiety disorders. Cognitive Therapy and Research, 13, 9–20.
Hoffart, A. (1995). A comparison of cognitive and guided mastery therapy of agoraphobia. Behavior Research and Therapy, 33, 423–434.
Hoffart, A. (2016). Cognitive models for panic disorder with agoraphobia: A study of disaggregated within-person effects. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 84, 839–844.
Telch, M. J., Brouillard, M., Telch, C. F., Agras, W. S. & Taylor, C. B. (1989). Role of cognitive appraisal in panic-related avoidance. Behaviour Research and Therapy, 27, 373–383.
Unngåelse ved angst (MI, Chambless, 1985)
Skjema som måler unnvikelsesatferd. Gir oversikt over i hvilken grad pasienter unngår ulike situasjoner, både når de er alene og når de er i følge med en person de stoler på.
Chambless, D. L., Caputo, G. C., Jasin, S. E., Gracely, E. J. & Williams, C. (1985). The mobility inventory for agoraphobia. Behavior Research and Therapy, 23, 35–44. Oversettelse Asle Hoffart, Modum Bad 1987.
Vurdering av panikkanfall (Panic Rating Scale; Wells, 1997)
Prosesskjema for å måle faktorer som antas å opprettholde angsten. Skjemaet kartlegger antall panikkanfall, sentrale former for trygghetsatferd og hvor mye pasienten tror på ulike katastrofetanker. Ved å bruke skjemaet i begynnelsen av hver time, får man oversikt over hvilke prosesser som bør vies oppmerksomhet i terapien.
Noteringsark kasusformulering panikklidelse (Clark, 1986)
Noteringsark i utarbeidelsen av kasusformulering for en person med panikklidelse.
LAST NED PDF-NOTAT
Eksempel kasusformulering panikklidelse (Clark, 1986)
Sosial angstlidelse
Sosial angstlidelse kjennetegnes av frykt for at man skal fremtre som rar eller oppføre seg på en upassende måte og å bli negativt vurdert av andre. Frykten for å dumme seg ut står sentralt. Her finner du terapeutiske hjelpemidler og kartleggingsskjemaer til behandlingen av sosial angstlidelse.
Vurdering av sosial angstlidelse (Social Phobia Rating Scale; Wells, 1997)
Prosesskjema for å måle faktorer som antas å opprettholde angsten. Skjemaet kartlegger unnvikelsesatferd, sentrale former for trygghetsatferd og hvor mye pasienten tror på spesifikke katastrofetanker. Ved å bruke skjemaet i begynnelsen av hver time, får man oversikt over hvilke prosesser som bør vies oppmerksomhet i terapien.
Noteringsark for atferdseksperiment med og uten trygghetsatferd (McManus, Sacadura & Clark, 2008)
Dette atferdseksperimentet er sentralt i behandlingen av sosial angstlidelse, hvor antagelser knyttet til trygghetsatferd utfordres. Øvelsen består av to sekvenser. I den ene sekvensen skal pasienten oppmuntres til å bruke trygghetsatferd. I den andre sekvensen skal pasienten legge trygghetsatferden til side og forsøke å være seg selv og delta spontant i samtalen.
Noteringsark kasusformulering sosial angst (med spørsmål) (Clark, 1999)
Noteringsark i utarbeidelsen av kasusformulering for en person med sosial angst. Skjemaet inkluderer spørsmål for kartlegging.
LAST NED PDF-NOTAT
Noteringsark kasusformulering sosial angst (uten spørsmål) (Clark & Wells, 1995)
Noteringsark i utarbeidelsen av kasusformulering for en person med sosial angst.
LAST NED PFD-NOTAT
Generalisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse kjennetegnes av overdreven bekymring og angst. Her finner du terapeutiske hjelpemidler og kartleggingsskjemaer til behandlingen av generalisert angstlidelse.
GAD-7 - generalisert angstlidelse
GAD-7 er en del av Patient Health Questionnaire (PHQ; Spitzer, Kroenke & Williams, 1999), består av syv ledd og måler sentrale symptomer på angst. Spørreskjemaet brukes både i klinisk praksis og i forskning.
Spitzer et al. (2006) setter følgende grenseverdier:
- 5–9 = mild angst
- 10–14 = moderat angst
- 15–21 = alvorlig angst
Problemene må gjøre det litt, svært eller ekstremt vanskelig å utføre arbeid, ordne med ting hjemme eller å komme overens med andre.
I screening anbefales 8 eller høyrere som indikasjon for mulig angstlidelse (Johnson, Ulvenes, Øktedalen & Hoffart, 2019). Kriterier for pålitelig endring («reliable change») er satt til en nedgang på 5 eller mer poeng i totalskåre sammenlignet med totalskåren før behandling.
GAD-7 kan være et hjelpemiddel til å fange opp generalisert angstlidelse, men også panikklidelse, sosial angstlidelse og posttraumatisk stresslidelse. For å øke sensitiviteten for eksempelvis panikklidelse, kan man føye til spørsmålet: Har du i løpet av de siste fire ukene hatt et angstanfall (plutselig følelse av sterk angst eller ubehag)?
Merk at et kartleggingsverktøy som GAD-7 er utilstrekkelig for å sette en diagnose. Det trengs i tillegg en klinisk vurdering av kompetent helsepersonell av all relevant informasjon, for eksempel pasientens nåværende livssituasjon.
Ulike oversettelser av GAD-7 er fritt tilgjengelig på www.phqscreeners.com
Johnson, S. U., Ulvenes, P. G., Øktedalen, T. & Hoffart, A. (2019). General Anxiety disorder 7-item (GAD-7) scale in a heterogeneous psychiatric sample. Frontiers in Psychology, 10: 1713: doi: 10.3389/fpsyg.2019.01713
Spitzer, R. L., Kroenke, K. & Williams, J. B. (1999). Validation and utility of a self-report version of PRIME-MD: The PHQ Primary Care Study. Journal of the American Medical Association, 282, 1737–1744.
Spitzer, R. L., Kroenke, K., Williams, J. B. et al. (2006) A brief measure for assessing generalized anxiety disorder: the GAD-7. Archives of Internal Medicine, 166, 1092–1097.
Kartleggingsskjema for bekymringsangst (PSWQ; Meyer, Miller, Metzger & Borkovec, 1990)
Standardmålet for å måle mengde bekymring. Skjemaet er et selvbeskrivelsesinstrument med 16 utsagn som skåres fra 1 til 5. PSWQ vil kunne gi god tilbakemelding til behandler og pasient om alvorlighetsgrad av generalisert angstlidelse og effekt av behandlingen.
Kutteskår:
- 16–39: lav grad av bekymring
- 40–59: moderat grad av bekymring
- 60–80: høy grad av bekymring
Artikkel:
Pallesen, S., Nordhus, I. H., Carlstedt, B., Thayer, J. F. & Johnsen, T. B. (2006). A Norwegian adaptation of the Penn State Worry Questionnaire: Factor structure, reliability, validity and norms. Scandinavian Journal of Psychology, 47, 281–291
Tilleggsbeskrivelse til skjemaet finner du her: A Norwegian adaptation of the Penn State Worry Questionnaire Factor structure reliability and norms.
Kasusformuleringsintervju generalisert angstlidelse (Wells, 1997)
Kasusformuleringsintervju i utarbeidelsen av kasusformulering for en person med generalisert angstlidelse.
LAST NED PDF-NOTAT
Kasusformulering generalisert angstlidelse (Wells, 1997)
Noteringsark i utarbeidelsen av kasusformulering for en person med generalisert angstlidelse.
Hypokondri
Hypokondri er en vedvarende og invalidiserende frykt for å ha, eller kunne få, en alvorlig sykdom. Her finner du terapeutiske hjelpemidler og kartleggingsskjemaer til behandlingen av hypokondri.
Skjema for kartlegging av helseangst (Whiteyley Index)
Skjema som måler grad av sykdomsfrykt eller sykdomsoverbevisning. Skjemaet kan brukes diagnostisk sammen med den kliniske samtalen og er velegnet for å følge effekten av terapi. De fleste nordmenn scorer mellom 20–30 poeng, mens de aller fleste med hypokondri skårer 40 poeng eller mer (Wilhelmsen, 2015).
Pilowsky, I. (1967). Dimensions of hypochondriasis. British Journal of Psychiatry, 113, 89–93.
Hedman, E., Lekander, M., Ljótsson, B., Lindefors, N., Rück C. et al. (2015). Optimal cut-off points on the Health Anxiety Inventory, Illness Attitude Scales and Whiteley Index to identify severe health anxiety. PLOS ONE 10(4): e0123412. doi.org/10.1371/journal.pone.0123412
Posttraumatisk stresslidelse
Posttraumatisk stresslidelse er en angstlidelse som kan utløses i etterkant av en traumatisk hendelse man har opplevd selv eller vært vitne til. Reaksjonene inndeles i tre hoveddeler: Påtrengende minner, unngåelsesreaksjoner og kroppslig aktivering. Her finner du terapeutiske hjelpemidler og kartleggingsskjemaer til behandlingen av posttraumatisk stresslidelse.
PTSD Symptom Scale – Interview (PSS-I)
Semistrukturert intervju til diagnostisering. Indikerer også alvorlighetsgraden av lidelsen. Se for øvrig PSS-I Manual for administrering og scoring av intervjuet.
PSS-I Manual (Feeny & Foa, 2002)
Manual for administrering og scoring av det semistrukturerte intervjuet PTSD Symptom Scale – Interview (PSS-I)
Tanker etter en traumatisk hendelse (Posttraumatic Cognitions Inventory)
Kartlegger pasientens antagelser om seg selv, andre og verden i etterkant av en traumatisk hendelse.
Tvangslidelse
Tvangslidelse består av tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Tvangstanker er tilbakevendende tanker, impulser eller mentale bilder som er påtrengende, uønsket og som pasienten forsøker å ignorere eller se bort i fra uten å lykkes. Tvangshandlinger er gjentatt og overdreven atferd eller mentale handlinger som utføres for å dempe ubehaget som tvangstankene gir. Her finner du terapeutiske hjelpemidler og kartleggingsskjemaer til behandlingen av tvangslidelse.
Obsessive-compulsive inventory – revised (OCI-R)
Et kort selvrapporteringsmål med gode psykometriske egenskaper. Måler ulike former for tvangslidelse (for eksempel sjekking, vasking og symmetri) og alvorlighetsgraden av disse.
Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (Y-BOCS)
Mest anvendte strukturerte intervju for kartlegging av ulike typer av tvangstanker og tvangshandlinger samt alvorlighetsgrad. Intervjuet inneholder ti ledd som vurderes av terapeuten.
LAST NED PDF-NOTAT